«Lul Kulmiye understreker at somaliere har flyktet av ulike årsaker siden borgerkrigen på begynnelsen av 1990-tallet. Da hun selv var tilbake i Mogadishu, var hun så euforisk at hun glemte bagasjen på flyplassen. Mens hun ventet på den, drakk hun te med venner. Da kjente hun bakken riste. Som et jordskjelv. Hun var ankommet byen bare et par timer før et voldsomt selvmordsangrep rammet byens nye nasjonalteater.»

 

«Hun ber nordmenn om å huske den andre verdenskrig da nordmenn i utlandet hjalp til med oppbygging av hjemlandet.

 

– Folke glemmer, men spør bestefaren din, så forstår du kanskje hvorfor jeg gjør det jeg gjør.

 

– Men jeg er ikke bare opptatt av Somalia. Livet mitt er i Norge, jeg bor og jobber her, er aktiv, deltar i samfunnsdebatten.»

 

Artikkelen er bak betalingsmur. 

 

 

https://www.aftenposten.no/norge/i/e1nKlK/Flyktet-fra-krig-til-Norge_-men-mange-reiser-ofte-tilbake-til-hjemlandet?spid_rel=2

Uklart fra Bashe Musse om koranskoler og mishandling av barn

SE NEDERST I SAKEN FOR NAVN PÅ INNLEGGSFORFATTERNE 
 

Med skoleferien like rund hjørnet er det vårt ønske at fokuset så raskt som mulig rettes tilbake mot barn og ungdom som risikerer mishandling under «kulturrehabilitering» i foreldrenes hjemland...

 

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/Ql0GL8/Uklart-fra-Bashe-Musse-om-koranskoler-og-mishandling-av-barn 

Barn sendes til utlandet for å komme på rett kjøl. Men for flere unge blir alt bare verre av det. (fra 15. Nov. 2017)

– Det er helt forferdelig at foreldre sender barna sine alene til land som de selv har flyktet fra. Land som de selv ikke føler er trygge nok å flytte tilbake til, sier Lul Kulmiye som har somalisk bakgrunn og er mor til tre voksne barn.

Hun er selvstendig næringsdrivende, tolk og språkveileder ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

 

Kulmiye mener det er viktig å skille mellom barn som reiser sammen med foreldrene sine, eller frivillig, og barn som blir sendt alene, som blir tvunget eller lurt.

 

Sliter med «norsk» barneoppdragelse

Hun sier at mange foreldre i det somaliske miljøet synes det er vanskelig å håndtere barneoppdragelse og grensesetting i Norge, og å samarbeide med barnevernet. Ikke minst når det er rus med i bildet.

 

– For mange nordmenn er alkohol greit så lenge man forhindrer misbruk, men i islam er jo alkohol forbudt. Her kolliderer to kulturer, det er komplisert å forene de to. Da kan fortvilte foreldre gi opp og sende barna fra seg, sier Kulmiye.

 

Les gjerne videre: 

 

https://www.aftenposten.no/norge/i/wyqqA/Barn-sendes-til-utlandet-for-a-komme-pa-rett-kjol-Men-for-flere-unge-blir-alt-bare-verre-av-det 

bildet er fra Des. 2016

Innvandrergrupper med lavest inntekt sender mest penger hjem (fra 18. April, 2017)

 Innvandrere fra Somalia og Afghanistan står nederst på den norske inntektsstigen. Men ingen andre grupper sender så mye av pengene sine til landet de kommer fra.

 

Jeg (Lul) ble intervjuet av Sigurd Bjørnestad for denne artikkelen.

 

Les gjerne videre:

 

https://www.aftenposten.no/okonomi/i/epBRR/Innvandrergrupper-med-lavest-inntekt-sender-mest-penger-hjem

Oppsiktsvekkende om kjønnslemlestelse (1. Mars, 2017)

Innlegget er skrevet av Ingeborg Vardøen samarbeid med Lul Hassan Kulmiye.

 

NRK viste 13.2. en dokumentar om kjønnslemlestelse av somaliske jenter, filmet i Norge og Somaliland. Hvis hensikten er å forebygge kjønnslemlestelse i Norge, er den sent ute, opplysningskampanjen som pågikk for fullt i mange år, og loven, har virket.

 

Etter NRKs dokumentar om kjønnslemlestelse for 17 år siden, har det vært gjennomført opplysningskampanjer, ikke minst av somaliere selv, for å bekjempe praksisen. Loven som gjør det ulovlig og straffbart å omskjære norske jenter i Norge eller i utlandet ble innført i 1995, straff kan være opp til 15 år, dette er godt kjent.

Kunnskap har ført til holdningsendring, og generasjonen som vokser opp her blir ikke lenger omskåret, til tross for at det fremdeles er utbredt i hjemlandet. Den faraoniske omskjæringen går tilbake, men den mindre omgripende, men likevel skadelige praksisen sunna, der det gjøres snitt i klitoris, fortsetter.

I filmen, tatt opp da jenta var 15 år, forteller hun læreren og medelevene sine på skolen at alle hennes somaliske venninner er omskåret, og at mange blir tatt med til foreldrenes hjemland for å få det gjort der, slik at de kan «giftes bort». Er venninnene født og oppvokst i Norge, er dette en oppsiktsvekkende påstand, 18 år etter at loven ble innført.

I et radiointervju med NRK Ekko samme dag som dokumentaren ble vist sier hun at hun ikke er godt kjent i det somaliske miljøet. De fleste i dette miljøet sperrer øynene opp når de hører påstanden, ikke minst de som har kjempet mot praksisen og sett at den har virket. Dette skal angivelig gjøres for at jenter skal kunne «giftes bort». Tvangsekteskap er ikke vanlig i Somalia, jenter blir veldig sjelden tvunget til å gifte seg uten sitt samtykke.

Vi undres over grunnen til at filmen ble vist nå. Hvis hensikten er å forebygge kjønnslemlestelse i Norge, er den sent ute, opplysningskampanjen som pågikk for fullt i mange år, og loven, har virket.

Kjønnslemlestelse er fremdeles utbredt i Somalia, men bortsett fra å gjøre norske seere oppmerksom på det, er det vanskelig å se at en slik film har noen hensikt.

Nordmenn flest vet lite om dette, og for somaliere, som allerede vet hva som er gjengs i Norge, er dette enda en belastning, og fører til diskriminering, ubehagelige spørsmål osv., som det er nok av fra før.

Vi vil alle at det skal bli slutt på denne praksisen, og mange innen det somaliske miljøet jobber utrettelig, derfor praktiseres det ikke lenger her. OK-prosjektet gjorde en kjempejobb, og mange andre fulgte etter. Det er synd hvis det gis inntrykk at alt var forgjeves, noe som ikke stemmer.

Det er et sårbart tema, og det er viktig at det ikke gis feil informasjon som går utover de det gjelder.

Kilde:

https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/oppsiktsvekkende-om-kj%C3%B8nnslemlestelse-1.930213

 

 

Optimistisk skifte i Somalia (fra 27. Feb, 2017)

 

 "Valget i Somalia ser ut til å være en fortsettelse av bølgen av politiske overraskelser som mange land har opplevd den siste tida. 8. februar ble Mohamed Abdullahi Farmaajo valgt til president - noe ingen somaliske politiske analytikere hadde spådd."

 

Denne artikkelen ble skreet av meg og Nimma etter president valget i Somalia i 2017.

 

Les gjerne videre:

http://www.afrika.no/artikkel/2017/02/27/optimistisk-skifte-i-somalia

 

Frykter norsk Somalia-retur kan bidra til å skape nye flyktningestrømmer (fra 16. Des. 2016)

– Det er for tidlig å returnere flyktninger til Somalia nå. Det er ikke trygt for de som blir returnert, og det heller ikke lurt å gjøre det nå på grunn av de store konsekvensene det får for Somalia, sier Cindy Horst, forskningssjef ved PRIO.

 

Også representant for den internasjonale organisasjonen Global Somali Diaspora, Lul Hassan Kulmiye, er kritisk til den norske politikkendringen, og mener tvangsreturer kan kaste landet ut i en ny krise.

 

les gjerne videre:

https://www.nrk.no/norge/frykter-norsk-somalia-retur-kan-bidra-til-a-skape-nye-flyktningestrommer-1.13273985 

 

Det ser lysere ut, men gi Somalia tid (Artikkelen er fra 5. Des, 2016)

For de yngre har Norge blitt hjemlandet, men båndene til Somalia er viktige. 

 

Norge vil sende tilbake 1600 somaliske flyktninger som har kommet hit siden 2012. For første gang planlegger Norge å trekke tilbake innvilget opphold i et slikt omfang.

I følge regjeringen er forholdene i landet blitt bedre. Mogadishu kontrolleres ikke lenger av Al-Shabaab, men så sent som 26. november ble minst elleve personer drept i et selvmordsangrep i byen.

Klikk linken for å lese videre:

https://www.dagbladet.no/kultur/det-ser-lysere-ut-men-gi-somalia-tid/65391183  

 

Norsk-somaliere med opprop for Amal Aden. Av: Claudio Castello (28. Okt, 2016)

– Trusselen mot Amal Adens ytringsfrihet er i grunn en trussel mot alles ytringsfrihet, skriver et flere titalls norsk-somaliere i dagens publiserte opprop til støtte for samfunnsdebattant Amal Aden.

 

I oppropet fremhever skribentene at det er ikke første gang Aden blir truet når hun uttaler seg i offentligheten og deltar i viktige debatter om integrering og mangfold.

– Hun og familien har allerede i mange år levd under konstante trusler fra mennesker som ønsker dem vondt. Hun har opplevd å bli fysisk angrepet på en t-bane stasjon, og hun har også blitt truet på grunn av sin legning av en hatideolog som senere ble frikjent av det norske rettssystemet for det forholdet.

Uakseptabelt med voldstrusler
Videre argumenterer man med omfanget av truslene som er nytt denne gangen.

– Nok er nok. Dette er uakseptabelt. Slike trusler er ikke bare en direkte fare for Amal Aden, hennes familie og nærmeste, men også en fare for ytringsfriheten vi har i Norge. Vi skal aldri akseptere at mennesker skal ties i hjel.

– Kreftene som ønsker å legge lokk på problemer og utfordringer i diverse miljøer i samfunnet, skal ikke vinne. Er du uenig, så ta til motmæle. Du kan nyansere bildet, eller påpeke det faktum at norsksomaliere, eller norske muslimer generelt, ikke er en homogen gruppe. Er du uenig, så send tilsvar til avisen eller gå i dialog med Aden.

Forfatterne bak oppropet:

- Firdawsa Ahmed, selvstendig næringsdrivende.

- Warsame Ali, forsker.

- Luul Hassan Kulmiye, selvstendig næringsdrivende, tolk, utdannet sykepleier, språkveileder på tolkeutdanning og menneskerettsaktivist.

- Said Damey. miljøarbeider i Sunndal kommune og lokalpolitiker (Ap).

- Ifrah Mohamoud, førstekonsulent.

- Faduma Mohamud, student i statsvitenskap ved UiO.

- Marian Hussein, teamleder Unicare AB og lokalpolitiker (SV).

- Mohamed Abdi, utdannet adjunkt og masterstudent ved UiO.

- Umalkheir M. Saed, sosionom.

- Nimmo Elmi, doktorgradsstudent ved Linköpings universitet. 

- Hani Hussein. Studerer Afrikastudier ved NTNU. 

- Saad Y. Hashi, gründer og selvstendig næringsdrivende.

- Rakia Bihi, statsvitenskapsstudent ved Høgskolen i Sør-Øst Norge.

- Hibak M. Yusuf, Regional Coordinator, Fontes Foundation.

- Ugaaso H Barre, masterstudent ved HiOA.

- Ayan B Sheikh-Mohamed, medisinstudent ved Universitetet i Bergen.

- Fauzia Hashi, Utdannet i mikrobiologi og flerkulturrell forståelse. Familierådgiver og veileder, Risør kommune. 

- Sundus Osman, lektor.

- Bara Jama, barnehagelærerstudent, HiOA.

- Fathia Kalif Musse, miljøterapeut i Oslo kommune. 

- Jamal Diriye, miljøarbeider og tolk. Barnevernsstudent ved HiOA.

- Hibo Ismail Ahmed, økonom.

- Hibo Mohamed Abdi, student og lokalpolitiker (Ap).

- Habon Beegsi, student ved Westerdals Oslo ACT.

- Sakarariye M Mohammed, økonom. 

Kilde:  https://www.utrop.no/Plenum/Kommentar/31073

 

 

INFORMASJON Informasjonsblad og Annonseorgan Nr 21/ des Årg. 36 / Abonnement Gratis alle husstander i Rennebu, Jerpstad, Kvikne og Soknedal Opplag stk 2 (2015)

 

Lærerike møter SOMALIAS historie og kultur var tema på to interessante og lærerike møter som nylig ble avholdt i Rennebu. Bakgrunnen er at de første flyktningene som kom til Rennebu i høst er fra Somalia, og både for de som er direkte involvert i tjenester til flyktninger og for oss alle i lokalsamfunnet er dette nytt-ig kunnskap. Foredragsholder var Lul Kulmiye som på en engasjerende måte fortalte om sitt hjemland og også om sitt liv i Norge.

 

Lul er utdannet sykepleier og tolk og delte en del av erfaringene sine som mor, student, yrkesaktiv, kort sagt innbygger i Norge gjennom 19 år. Gjennomgangen av Somalias historie ga i hvert fall meg flere aha-opplevelser, og det er tankevekkende hvor lite en egentlig kjenner til bakgrunnen for situasjonen og utviklingen. De dagsaktuelle nyhetene på TV preger våre oppfatninger, og Lul pekte også på at det som vises om hennes hjemland er kun krig, sult og elendighet.

 

Vi skal ikke lengre tilbake enn til 80-tallet før vi møter et Somalia i god utvikling med sterk vektlegging av utdanning og helse, hvor dans og sang er viktige kulturbærere, kvinner har rett til å kle seg som de ønsker og et samfunn hvor kvinner og menn var mer likestilt. Et regime som vektla vekst og utvikling selv om det også var klare negative trekk med blant annet en brutal behandling av regimets motstandere. Borgerkrigen som startet rundt 1990 innebar en total endring, og som i alle kriger har særlig barn og kvinner blitt hardt rammet. At det i såpass nær fortid har vært et annet Somalia kan jo gi grunn til en forsiktig optimisme om at det igjen er mulig å snu utviklingen.

 

Åpenhet oppfattet jeg som hennes sterkeste anbefaling når det gjelder spørsmål knyttet til integrering. Både flyktninger selv og vi andre er ofte forutinntatt om forutsetninger og muligheter både hos den enkelte flyktning og i omgivelsene for øvrig. Ofte kan vi utfra misforstått vennlighet la være å snakke og spørre om ting, og utfordringene kan på grunn av misforståelser bli større enn de egentlig er. Lul sa at barn var de hun hadde lært mye av da de både spør og korrigerer direkte enten det gjelder språk eller andre forhold, men direkte på en åpen og vennlig måte. Kunnskap gir oss alle større trygghet i møte med det ukjente, og at det på møtet på Frivilligsentralen ikke var en ledig stol tolker jeg som et svært positivt utgangspunkt for at de som bosettes etter hvert skal oppleve Rennebu som en god og trygg kommune å bo i.

 

Slike initiativ og samtaler bidrar til den kunnskap og åpenhet som Lul snakket om, og det gjelder generelt i samspillet mellom mennesker uavhengig av hvor vi kommer fra og hvilken bakgrunn vi har. Vår egen flyktningekoordinator Ragnhild L. Øverland hadde i samarbeid med tilflyttergruppa og Frivilligsentralen initiativ og regi på denne meget inspirerende og lærerike kvelden og all honnør til dem for dette. Overgangen til feiring av tradisjonell norsk jul kan synes stor, men ser vi gjennom alle de ytre sider ved julefeiringa er de grunnleggende verdiene de samme om at det handler om å bry seg om og å se sine medmennesker.

 

Jeg ønsker alle ei trivelig julehelg og et godt nytt år! Birger Hellan rådmann Rennebu kommune Adresse: Berkåk, 7391 Rennebu E-post: Telefon: Telefax: Åpningstid: ordfører Ola T Lånke tlf el. Servicetorget Byggesakskontoret åpent hver dag kl NAV tlf Kommunale møter Saklister og møtereferat finner du på - Politikk Utgiver Rennebu kommune og Mediaprofil as Redaktør Dagfinn Vold Red.utvalg rådmann Birger Hellan (ansv.red.) ordfører Ola T. Lånke, Janne Havdal Nordbø og Kjetil Værnes Adresse, c/o Mediaprofil as, Berkåk, 7391 Rennebu Telefon E-post Redaksjonelt: Annonser: Web og Abonnement Gratis alle husstander i Rennebu, Jerpstad, Kvikne og Soknedal Opplag stk 2

 

Kilde: 

https://docplayer.me/644027-God-jul-god-jul-og-godt-nyttar-informasjon.html 

Fra innvandrer til medborger! (4. Februer, 2014) Skrevet av: Koubang Mbilase Enyam

God veiledning kan være forskjellen på suksess og nederlag for mange innvandrere når de skal integrere seg i samfunnet og skaffe seg jobb, mener tolk Lul Hassan Kulmiye. 

 

Sykepleier og tolk Lul Hassan Kulmiye er opptatt av å skape dialog mellom ulike grupper. Hun kom til Norge fra Somalia på 90-tallet, og hun var opptatt av å lære seg språket slik at hun kunne bli integrert i samfunnet.

Mens hun lærte seg norsk, kom hun i kontakt med en meget god yrkesveileder. Denne personen fikk henne til å innse at det finnes forkjellige typer veiledere, noen som drar frem potensialet ditt, andre som ikke setter sine fordommer til side i en yrkesprofesjonell sammenheng. 

– Informasjonen jeg fikk var nyttig, men jeg så det ikke med en gang. Når du har et snevert syn og ikke kan se mulighetene rundt deg, trengs det folk som henne. Den andre veilederen syntes synd på meg som alenemor med tre barn, og oppfordret meg til å ta et yrkesstudium, sier Kulmiye.

Hun jobbet som barnehageassistent og opplevde at barn er gode lærere fordi at de går rett på sak. Barn er flinkere enn voksne til å rette på de voksne. 

– Voksne er redde for å såre, så de retter ikke på deg når du sier feil, og det lærer man ikke av, sier hun. 

I dag er Hassan tolk og jobber som frilanser. Det betyr mye frihet, men også en stadig aktivitet for å skaffe seg kontrakter. 

–  Likevel foretrekker jeg å være selvstendig. Det gir mer frihet og kontroll, smiler hun.  

Legg til side fordommer!
Hun mener at det er viktig at man ikke blir en hinder for seg selv i livet, og at man deltar i samfunnet på de måter man kan. Hun sier at det ikke kun er etniske nordmenn som har fordommer mot utlendinger, men at det kan gå begge veier.

– Ikke la dine fordommer stoppe deg. Fordommer kan hindre deg i å gjøre ting i livet hvis du lar dem styre, sier hun.

I sin søken etter den rette utdannelsen, opplevde hun det vanskelig å bestemme seg for en yrkesretting og har nå flere kompetanseområder. Hun er utdannet sykepleier og tolk ved HiO. I sin innsats for å integrere seg og sin familie, engasjerte hun seg på de områdene hun kunne, blant annet ved å ta en aktiv del i barnas liv. Sine livserfaringer bruker hun til å inspirere andre mennesker med minoritetsbakgrunn. 

– Man trenger ikke å være medlem av en organisasjon for å kunne bidra i samfunnet. Det kan være andre ting knyttet til ditt liv, for eksempel skolestyret, råd og utvalg, men man må være klar over sin egen kapasitet og møte de forventningene som kreves, sier alenemoren. 

Ny kultur
Hassan synes det er viktig å sette seg mål, og hun jobbet hardt for å lære språket da hun kom til landet. Hennes afrikanske bakgrunn og kultur gjorde at ikke alt ved den norske kulturen var lett å forstå.

– Brødskiver til lunsj er rart, jeg er vant med varmretter til alle måltid, sier Hassan. 

Som hjemmeværende alenemor fulgte hun tv-nyhetene for å få inn litt av språket, og hun ønsket å være ferdig på skolen før barna begynte på barneskolen. Etter råd fra en veileder fikk hun tatt en opptaksprøve sånn at hun kunne starte på voksenopplæringen. 

– Språk er et verktøy til selvhjelp. Man må lære majoritetsspråket, sier hun. 

kilde: https://www.utrop.no/Nyheter/26091

Hvilken bakgrunn hadde du da du startet på studiet? (fra 12.12.2013)

Jeg har bakgrunn som sykepleier, en utdanning jeg tok på HiOA i perioden 2003-2006. Etterpå tok jeg følgende emner innen tolking: Tolking i offentlig sektor, Tolking i retts- og nemndsmøter (Somali), Tolking av monologer – hukommelse og notatteknikk og Flerkulturell forståelse i tolking. Jeg er også utdannet faglærer for tospråklige i Somali fra Høgskolen i Hedmark.

 

klikk linken for å lese mer:

 

http://www.hioa.no/Studier-og-kurs/LU/Evu/Tolkens-kommunikative-kompetanse/Kompetanseheving-er-viktig-for-aa-gjoere-jobben-effektivt

Unge norsk-somaliere: Viktig at foreldrene våre jobber (11. Des, 2013) Av: Olga Stokke

Andelen norsk-somaliere i jobb, er langt lavere enn for resten av samfunnet. Det gir grunn til bekymring for foreldres evne til å være gode forbilder, mener forsker.

 

Hjemme i sofaen sitter Hani Hassan Hussein sammen med vennene Hafsa Botan (18) og Mohamed Ismail (17). Hafsa studerer ved Universitetet i Oslo, de to andre går på videregående skole i Oslo.

De tre vennenes foreldres yrkesaktivitet påvirker og motiverer dem til å ta utdannelse og etter hvert arbeide. Hanis mor er tolk, men også utdannet sykepleier. Hafsas mor er sykepleier. Mohameds mor er hjelpepleier. Fedrene deres er taxisjåfører.

Mohamed ble født i Nederland, men i likhet med de to andre har han levd hele sitt liv i Norge.

Mamma viser vei

— Det er kult at mamma jobber! Hun viser at mye er mulig. Hun hadde likt at jeg sa at det er en inspirasjon, smiler Hani Hassan Hussein(18) ertende før oppmerksomheten hennes dras mot tv-apparatet. Snart spiller Arsenal fotballkamp - da pleier Hani å sitte klistret.

 

Aftenposten kan onsdag presentere funn i en ny rapport om somaliere i Oslo laget av den internasjonale menneskerettighetsorganisasjonen Open Society Foundations (OSF). Den har gjort tilsvarende studier i seks andre europeiske byer: Malmø, Helsinki, København, Amsterdam, London og Leicester. OSF har også laget tegneserier på bakgrunn av forskningen på somaliere i Oslo. De har kalt stripene Møt somalierne.

 

Hovedfunnene i rapporten er at norsk-somaliere i Oslo føler seg ekskludert. Særlig en del yngre sliter med en opplevelse av ikke å høre til i Norge, samtidig føler de seg heller ikke helt som somaliere.

 

Les gjerne videre:

https://www.aftenposten.no/norge/i/yxag/Unge-norsk-somaliere-Viktig-at-foreldrene-vare-jobber 

Det er typisk somalisk å være god (fra 18. Des, 2012)

Norsksomaliere er norgesmestere i nødhjelp. Nå inntar de toppstillinger i hjemlandet, skrev Morgenbladet i 2012. Jeg og min datter på da 16 tok i mot journalisten Maren Næss Olsen

 

Klikk linken for å lese mer:

https://morgenbladet.no/samfunn/2012/det_er_typisk_somalisk_a_vaere_god

Dropper barne-bursdagsfester (21. September, 2009)

Av: Stella Bugge og Eivind Griffith Brænde

 

Skepsis og usikkerhet rundt hva de får servert, er noen av årsakene til at en del barn med innvandrerbakgrunn ofte ikke dukker opp i norske barnebursdager.

 

Andre årsaker kan være at de ikke feirer bursdager i deres kultur, at det blir for dyrt med gave eller kostyme eller at de rett og slett ikke vet hva som foregår i en barnebursdag.

- Men det blir veldig feil å generalisere, sier Erika Ravne Scott, som har tatt doktorgrad på den norske barnebursdagen. For mange innvandrere feirer selv fødselsdag og sender ungene sine i barneselskap.

- I norsk kultur oppfattes det nærmest som en plikt å ha bursdag og å gå i bursdag, men for mange med en annen kulturbakgrunn oppfattes dette som et valg, sier kulturhistoriker Ravne Scott.

Hun har intervjuet familier med innvandrerbakgrunn - og utførte en nettundersøkelse blant 17 skoleklasser i Oslo.

- En pakistansk jente jeg intervjuet ble bedt i alle jentebursdagene i syv år på barneskolen, men fikk bare lov til å gå én gang. Da måtte hun ha med søsteren, men hun syntes tross alt at det var bedre å bli invitert enn å ikke bli det, sier Ravne Scott.

På multikulturelle Vahl skole i Oslo har de diskutert bursdagsfeiring på flere foreldremøter.

- Jeg vet at for noen av de etnisk norske kan det være sårt å invitere, og så kommer ikke kameratene, forteller assisterende rektor Grete Wahlmann.

Tilpasset seg

Og et eksempel på hvordan det kan fungere: Når somaliske Lul Kulmiyes døtre går i bursdag, har de gjerne halal-mat i den ene hånden og gaven i den andre.

Slik har familien tilpasset seg både norske og somaliske skikker. For i Somalia feirer nesten ingen bursdag.

- I Somalia vet 20 prosent av befolkningen hvilken dag de er født, forklarer Kulmiye. Døtrene går i norske bursdager, og da de var små sendte moren med kaker til barnehagen og skolen. Men familien arrangerer ikke bursdagsfester hjemme.

- Vi feirer som regel bursdagen med familien, sier Hodan (13).

Kilde: 

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/8rwvr/dropper-barne-bursdagsfester

Psykisk syke av integrering Integrering virker positivt på den psykiske helsen til ikke-vestlige menn, men negativt på kvinnene. (12. april, 2008)

Integrering virker positivt på den psykiske helsen til ikke-vestlige menn, men negativt på kvinnene. – Vi må bygge opp selvbildet, sier Lul Kulmiye fra Somalia.

INNENRIKS

Lul Kulmiye (39) mener ikke-vestlige kvinner må jobbe mer med selvbildet, og finne ut av hvilke verdier man ønsker å ta vare på.

– I mange ikke-vestlige land og kulturer er det ikke vanlig at kvinner arbeider utenfor hjemmet. Når man kommer til Norge skal man både takle et arbeidsliv og samtidig være familiens grunnmur. Det er krevende, sier Kulmiye.

  Menn har fellesskapet

Sosial integrering øker altså risikoen for psykiske plager hos ikke-vestlige kvinner, selv om arbeid i seg selv har en positiv effekt, viser en ny studie. En mulig forklaring på kjønnsforskjellen er at sosial integrasjon i vestlige land i større grad utfordrer den tradisjonelle kvinnelige kjønnsrollen fra ikke-vestlige nasjoner, enn de utfordrer mannlige kjønnsroller, mener professor Odd Steffen Dalgard ved divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet.

Han ble overrasket over resultatet av studien, som er basert på materialet fra Helseundersøkelsen i Oslo i 2000-2001.

– Det er to mulige forklaringer på at sosial integrasjon virker ulikt på kvinner og menn. For det første er kvinnen tradisjonelt mer bundet opp mot familien. For det andre har Vesten et utpreget individualistisk verdigrunnlag, som står i motsetning til innvandreres kollektive holdning, sier Dalgard.

Han understreker at de 1.500 som er intervjuet befinner seg på ulike stadier i integreringsprosessen.

Somaliske Bashe Musse (41), Lul Kulmiye og Ghaznavi Sultan (36) fra Afghanistan, synes i likhet med Dalgard at kjønnsforskjellen er oppsiktsvekkende, men peker på at mannlige innvandrere langt på vei beholder sitt kollektive fellesskap når de kommer til Norge, i motsetning til kvinner.

Må bli norske

– Mennene går på jobb, de møtes på kafé, og gjør stort sett akkurat det samme som de gjorde i hjemlandet. Kvinnene derimot har mistet sitt nabolag – en viktig sosial møteplass som ikke kan erstattes med arbeidslivet, sier Musse og Kulmiye.

Professor Dalgard mener norsk integreringspolitikk går for mye på assimilering, og for lite på hvordan man kan dra nytte av innvandreres ulike kulturbakgrunn.

Vi trenger ikke å gå til Frps siste forslag til innvandringspolitikk for å se at vi i Norge har for mye fokus på dette med å bli norsk. Det er også en pris å betale ved en rask integrasjon, noe vi muligens ser antydninger til i denne studien.

Lul Kulmiye, Bashe Musse og Ghaznavi Sultan er enige om at ikke-vestlige kvinner, på lik linje med menn, må finne sin egen rolle i det norske samfunnet.

Det er tøft å skulle omstille seg i et nytt land, og reise fra alt som er kjent. I prosessen hvor man lærer seg norsk, finner arbeid og nye venner, er det viktig å holde fast på identiteten, og bruke den til noe positivt, sier Kulmiye.

Kilde:

https://www.dagsavisen.no/innenriks/psykisk-syke-av-integrering-1.836072

 

- Det stemmer at vi stemmer (27. Okt, 2007)

En myte står for fall: Ungdom med somalisk bakgrunn bruker stemmeretten nesten like ivrig som annen norsk ungdom.

 

— Endelig noe positivt om oss somaliere!I et auditorium på Blindern sitter 13 mennesker med blide ansikter. Aftenposten har oppsøkt Somalisk studentforening for å finne forklaringen på et overraskende funn fra samfunnsforskningen:Ved stortingsvalget sist høst var ungdom med somalisk bakgrunn nesten like flinke til å bruke stemmeretten som annen norsk ungdom. I årevis har det vært opplest og vedtatt at ungdom og innvandrere har en lei tendens til å sitte hjemme på valgdagen.- Hvor mange av dere stemte i fjor høst?11 av 13 strekker armen i været.- Når vi stemmer, får vi vist frem at vi er norske, at vi er med, sier Hamsa Mohamed.

Politisk interesse.

Ingen skal klage over studentforeningens interesse for norsk politikk: Sykepleieren Lul Hassan Kulmyie var med som frivillig valgfunksjonær i stemmelokalet på Ulsrud. Hamsa Mohamed er medlem av styret i Oslo SV. Og tannlegen Abshik A. Jama - én av de to som ikke stemte - begrunner sin hjemmesitting slik:- Det er energikrevende å finne de interessante forskjellene mellom partiene. Fremdeles er det slik at innvandrere, og særlig ikke-vestlige innvandrere, har lavere deltagelse ved valgene enn folk flest. 49 prosent av de ikke-vestlige med stemmerett avga stemme ved stortingsvalget i fjor, mot 78 prosent i befolkningen totalt.Men forskjellene er oppsiktsvekkende store mellom de ulike minoritetsgruppene, viser en rapport fra forskeren Vebjørn Aalandslid i Statistisk sentralbyrå. Velgere med bakgrunn fra India og Sri Lanka tropper tallrikt frem på valgdagen, mens innvandrere fra Balkan i stor grad blir sittende hjemme.

Engasjement.

Srilankiske kvinner hadde i fjor høst en valgdeltagelse på 69 prosent, bare ni prosent lavere enn for norske kvinner totalt. Men mest forbløffende er det politiske engasjementet hos somalierne, fastslår forskeren Aalandslid.For dette er en gruppe som ofte scorer dårlig på statistikkene, ikke minst på arbeidsmarkedet: Bare 28 prosent av somalierne var i fjor i arbeid, mot 57 prosent for alle førstegenerasjons innvandrere og 69 prosent for landsgjennomsnittet.

Engasjerte unge.

Mens deltagelsen i andre grupper pleier å øke jevnt og trutt med alderen, er det politiske engasjementet blant somalierne størst blant de yngste. Gruppen mellom 18 og 25 år har klart større valgdeltagelse enn alle de andre aldersgruppene.- Kanskje er det et forvarsel om en mer deltagende somalisk befolkning. Vi ser ofte at andre generasjons innvandrere deltar mer i arbeid og utdanning enn foreldrene, sier Vebjørn Aalandslid.Lul Hassan Kulmiye tror forklaringen er slående enkel: - Ungdommene ernorske, føler seg norske og vil gjerne markere det. Rett og slett, sier hun.

https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/dnBOw/--Det-stemmer-at-vi-stemmer